Kjærlighet på en kald januardag...

Dette bildet ble tatt da vi feiret rubinbryllupsdagen (40år) til mine svigerforeldre. Hele familien var samlet på Selje. Diktet under ble lest på vårt bryllup av min svigerinne, og svogeren min spilte gitar til. Et varmt minne. Kanskje dette er oppskriften på en livslang kjærlighet...

Ikke for nær

Ikke for nær
nei ikke for nær
da skygger vi for hverandre
vi vil leve i solen

men ikke for langt borte
for greinene våre må få stryke
hverandre i kveldsvinden

og i de dype nettene
vil vi føle den andres langsomme åndedrett
i takt med stjernene og skyene som driver vekk
og i det første glitter av morgen
vil jeg høre løvet ditt rasle nær meg

ikke for nær
så vi suger næring av samme jord
for da kan vi aldri bli store

men så tett sammen
at vi kan ta i hverandre
når vi er ensomme
og falle nær hverandre
til slutt