På kalde høstkvelder.

Oj, for en tid som har vært. Hektiske dager, mye jobb og innkjøring i barnehagen. Mitt oppi det hele må en stoppe opp og erkjenne at en har det bra. Et klokt menneske sa; "Enjoy the little thing in life.. for one day you`ll look back and realize they were the big things". Og er det ikke litt slik da, en må lære seg å danse i regnet. Ja, selv om det er som mest hektisk burde en danse en dans hver dag synes jeg.

Vi har vært i bryllup, til min venninne. Forige helg var vi på Alby med et vennepar. Der er det rullestenstrand og bølgen slår, ikke mange slike strende her på østlandet. I dag har vi spist fårikål hos en vennepar som vi ble kjent med da vi bodde i byen med de store fjellene og havet. Når dagene blir veldig hektiske, kryper jeg inntil mannen min og sier; skal vi ikke flytte opp igjen da og leve et rolig liv, bo ved havet og starte jordbruk :o) Tenk som byjente, sa jeg på fleip, jeg kunne aldri bodd i en by de ikke har H&M engang . Hehe!.Men nå ser jeg helt klart sjarmen i det.

I går var vi i bursdag, jeg og lillejenta. Får en helt annen kontakt når en er sammen ett barn av gangen av og til, selv om vi liker best å være hele teamet samlet.

Jeg får så mye energi av å møte venninnene mine. Alle disse flotte damene jeg kjenner, som deler av livserfaring og kommer med tips. Vi kvinner har så mye å gi og lære hverandre. Synes vi er flinke til å backe hverandre og heie hverandre frem. Takk for fine ord A! Jeg tror jeg tar utfordringen).

Hjertet baner fort om dagen, og det banker fort for de små og de store som skal nytes, og for alle de fine stundene som er og kommer.

Gode tider!!

Det er sommer, det er sol! Jeg føler meg så heldig, bare være sammen vi fire. Vår lille familie. Han har 6 uker pappa permisjon etterfulgt av tre ukers ferie. Vi er sammen og nyter.

Nei, nå må jeg pakke om. I morgen drar vi en uke på en øy med to hytter som vi har vært så heldige å få låne.

Nyt dagene!

Toscana

I morgen bærer det avsted 3 uker til Toscana. Det er lenge siden jeg har gledet meg så mye til noe. Vi har spart til denne ferien, og da føles det ekstra herlig. Huset har vi nesten malt ferdig, med god hjelp fra svigers som har passet barn.
Noen ganger må vi ta sjanser, noen ganger må en ut i verden for å få et nytt perspektiv.
Vi maler alle våre egne bilder.Vi velger alle selv hvordan bildet blir malt, noen ganger har vi færre farger og livet er litt grått.
Nå vi jeg ut å male et flott bilde med alle regnbuensfarger!

På vei hjem fra onkel i Køben...

Vi måtte ha et stopp i Gøteborg for kropp og sjel (les:mat og ro). Med to barn i baksetet som var rimelig lei av å sitte i bil, og en mor med lettere nervøse tendenser. Hehe!
I sverige kan de virkelig service! Vi kom inn til en dame, dvs cafe, men som føltes som å komme inn i stua hennes. Hun vartet opp med mat og stemning. Hun brukte til og med fornavnet til datteren vår når hun serverte. Da sa datteren vår; "Vet du hva. Når vi dro fra Onkel, ble han lei seg. Og vet du hvorfor det? Fordi han er glad i meg. Da sa jeg til onkel at vi sees snart igjen. Og da ble han glad igjen." Dette hadde hun tenkt på i bilen.
I dag måtte vi forklare hvorfor voksne av og til kan bli så glade at det kommer tårer. For det ble vi i dag, når hun sa noe fint til pappaen sin!
Men det bare lo hun av. Det går vel ikke an vel pappa!

Bare på liksom...

Noen ganger føles det slik. At alt bare er på liksom. At jeg bare leker mamma og kone. At jeg har to barn og bor i et hus, at jeg lager middag, henter i barnehagen, skifte bleier og må huske å levere selvangivelsen. Hehe, men det er jo gøy da. Selv om jeg trodde det skulle bli kjedelig å bli voksen. Men det er jo slik, at når en er barn, er det det beste. Når en er ungdom er det så sinnsykt kult. Når en er student er det den beste tilverelsen ever. Det er jo fint at vi er skapt slik. At hvert stadie en er i livet er det beste.

For et lykkereff!

I dag har vi vært sammen i 12 år!
I en verden som hele tiden forandres, føles det så godt å ha et fast holdepunkt.
Jeg er så stolt, og det er så herlig å ha opplevd så mye sammen. Tenk når vi blir pensjonister, og endelig har tid til å sette inn alle bildene i album. Da har vi mange, mange gode minner å mimre over.
Min lærer på ungdomskolen sa til meg; Kjærlighetens veier er uransakelige. Noen ganger kan den falle på en lort, og andre ganger på en lilje". Hehe! Uansett, jeg føler at jeg fant den fineste blomsten i hele blomsterenga.
Jeg elsker deg, høyere enn himmelen!

Og litt musikk

Lykkeligsliten

Jeg vet det, det går så fort og det er så intenst med to så små barn. Alle øyeblikkene som jeg bare vil sette på pauseknappen, for å puste litt, og for å få oppleve igjen. Som når den lillestore jenta synger av full hals i barnehagen en sang de har øvet på i to uker. Og hun har gledet seg til å fremføre. Når man får klippe av litt karse å ha på brødskiva under frokosten, og vi bare sitter og smiler til hverandre fordi vi koser oss sån. Han, når han ruller seg rundt om morgenen i senga og leter etter et skinn eller en skulder å kose med. Men mest av alt smilene. De fine smilene!
Jeg har drømt om å bli mor så lenge jeg kan huske, og nå lever jeg drømmen min.
Noen drar på jordomseiling, men for meg er det å få barn den største reisen. Javist er det slitsomt. Men man er lykkeligsliten.

Bra jobba!

"Bra jobba", sier han og stryker meg på ryggen. Jeg har akkurat tatt ut av oppvaskmaskinen. Jeg kjenner jeg blir glad og litt stolt. Hehe! Så har jeg bare gjort hverdagsoppgaver. Han sier det ofte; "Bra jobba da!". Det føles så godt å bli sett, og få en liten feedback. Hele familien hans sier det. Og jeg synes det er en god ting. Jeg sier det selv også ofte nå. Forholdet mellom ros og ris må være 5:1, sier pedagogene.

"Gleden er som et lys. Tenner du den for andre, faller skinnet tilbake på deg selv."

Nå spiser du brødskiva og ikke bare pålegget! Hun ser på meg, river av gulosten på begge skivene og stapper alt sammen inn i munn. Kinnene buler med gulost, og hun titter på meg som ingenting har skjedd.

Vi skal på hytta ved sjøen i Påsken.

Pilates er min nye favoritt innen trening. Lørdag tok jeg en time 8.45. Hehe! Sant altså. Trening gir jo overskudd. Jeg må likevell innrømme at jeg tenkte, jeg gir 1000 kroner for en times søvn nå, da startskuddet her i huset går klokken seks hver morgen. Men; med riktig drivstoff kommer man langt. Trening er ferskvare, så det gjelder å tanke i tide:o)

Vi fikk besøk av bestemor og bestemor. Litt vedmodig at besøket for denne gang er over. Det er helt spesielt hvor god kontakt de får med barna.

Jeg, mamma og ungene var på lekeplassen, og hun hjalp lørdag. Takk! Man vet ikke hva det er å være trøtt før en får to små barn:o)

Søndag var vi på lekeplassen med naboene, og alle de seks barna var med. Jeg er så glad for å ha fått så fine naboer!

Til stede...

Her og nå. Vil være litt mer her og nå. Når jeg var liten hoppet jeg strikk når snøen smeltet. Jeg fikk gå i småsko. Jeg husker fortsatt følelsen av de lette skoene, og hvordan grusen som ikke enda hadde blitt kostet opp på veiene stakk opp gjennom sålene. Lukten av den våte asfalten og solen som varmet svakt i fjeset. Følelsen av hvor lette vi følte oss uten vinterklær, og hvordan vi bare ville løpe og leke boksen går og ikke kunne fortstå at vi måtte inn å legge oss, det var jo blitt så lyst på kveldene og langt fra natt tenkte vi. Når man er barn er man mer tilstede, man bruker alle sansene og tenker ikke så mye på alle andre ting som har, burde og kan skje. Kanskje jeg blir flinkere om jeg trener.

-Klag aldri under stjernehimmelen på frahver av lyspunkt i ditt liv-

En vanlig dag...

Dagen starter klokken halv seks, da står lillegutt og hoier i sengen. Jenta gir bort koser bøtter og spann, og susser panne øyne skinn og ører på oss alle. Lille gutt ammes, og så gulper han oppi håret mitt. Vi står opp og jeg hopper i dusjen, og tar med lille gutt i stokkestolen på badet, slik at han ikke står og faller. Mannen min lager mat til alle og matpakker, før han må skynde seg på jobb. Det lokkes, lures og lirkes på med alle klær. Og hun spiser brødskive og drikker rosamelk(biola), han får brødskive med leverpostei. Vi tar dobbeltvogna og ploger gjennom all is og snø til barnehgen, med masse stopp på veien, da mye skal studeres. Hjemme igjen, han sover jeg rydder og fikser til lunsj for barselgruppa. Full rulle i heimen, med tre små søtinger. Ut å trille etter lunsj, og så ringer de fra barnehagen, hun er syk. Jeg løper og henter. Hun ser dvd "vi på saltkråkan" og "Pippi". Er nok mest trøtt, ikke feber. Middag fikses, og mannen kommer hjem. Han begynner å krabbe!Jeji! Hun er flink å gå på do, og får en gave som vi lovet. Rosa badekåpe, perfekt på late sommerdager, og etter kveldsbad. Mor løper på trening med damene i gata. Kommer hjem, mannen drar å ser fotball med en kompis(vi har bare to kanaler). Og alle var enige om a det hadde vært en fin dag.

Over et år..

Nå har vi bodd her over ett år. Jeg vet hvor jeg kan finne gåsunger, kastanjer, de fineste konglene og mosen. Jeg vet hvor vakkert det er her når det blomstrer om våren, og hvordan hele skogen får tepper med hvitveis. Jeg vet hvor gøy det er å bruke sparken om vinteren i gata, og hvor fint det er for de små å sykle med trehjulsykkel til barnehagen og spille fotball utenfor huset. Jeg vet at Klematisen er vakre og lilla, og ikke visne kvister. At plommene er "steike gode", og at ripsen er god med vaniljesaus og i smoothies. Jeg vet at kjøttmeisen ikke kommer før det er mye snø, og hverdagsmiddagen smaker millioner ganger bedre ute på tavernaverandaen vår. Og at glassverandaen er den fineste eventyrkrok med pledd og puter, spesielt når det regner Det bor barn i nesten alle husene her og naboene er så fine.

I mars er det vinterfestival her for barn og voksne. Jeg husker fortsatt hvorfor jeg ville flytte hit; fordi jeg hadde hørt at de har langbord i gata på 17.mai. Jeg blir lykkelig over sånt jeg.

Takk mektige feer, eller hvem jeg nå skal takke! :o)

80 is back!

Det var som å bli sugd tilbake til åttiallet når de var her. To nieser på 11 og 12 år. De ville på shopping og gå i byen, mannen min tok de med på teater og de lekte med ungene. Vi satt i joggedresser og spiste "jawbreakers" og leste Topp. De skulle henge opp plakatene på veggen når de kom hjem. De kjøpte hårspray og spenner, og jeg kjøpte meg en hettegenser meg rosa skrift. Akkurat som på åttitallet:o) I butikkene var jo åttitallet tilbake igjen!

Det var herlig å være med de en helg. "Tante, du e liksom ikkje som dei andre voksne du. De e meir som ein tenåring". Hehe! Jeg bare lo da, for jeg har jo nettopp funnet ut at jeg har hoppet rett inn i "gamlis" tilværelsen ved å forelske meg i et gammelt servise hos mamma bl.a. Det var noe jeg trodde var helt utenkelig for noen år siden. At jeg skulle bli opptatt av servise. Jeg tok meg selv i å nyyyte å drikke kaffen av det tynne porselenet, men det gjorde jentene i jenteklubben min også, så puh, jeg er ikke alene. Hehehe!

Jeg har lagt ut søk på Finn nå. Vi trenger kommoder, og på finn får man de til halvpris og slipper å skru i flere timer. Pluss at det er miljøvennelig med gjenbruk.

Mamma se de lange dråpene!

Det er selvfølgelig istappene hun mener, og de er virkelig lange nå.

Dråper i havet,
på grenene,
på huden.
Kjærlighetsdråper,
dråper for gøy.
En dråpe kan vippe,
dingle, danse, svinge og
blinke og gjøre glad.

Hun spør om så mye; hvorfor, hva heter han, hvor gammel er hun osv. Storelille jenta mi.
Lillegutt har begynt å reise seg nå, han klapper i hendene når han får mat. Han har fått så mye peronlighet den siste tiden. Finingen min!!
Det er så ofte jeg får kontakt med gamle mennesker i butikken, selvfølgelig fordi en har med seg en baby. De sier alle det samme; nyt tiden det går så fort.

I dag får vi storinnrykkning av familie som skal bli til søndag.
Og jeg skal på konsert på fredag, gleder meg!
I dag blir en glad og lykklig dag, nå skal jeg hente gaven til den fineste mannen i verden.

"En kan ikke styre vinden, men men en kan snu seilene"

Deilig å være norsk i Danmark

Igjen hadde han med denne gooode sjokkomelken til jenta vår. Søtt!

Blusen er fra divaen og krudtungen, synes det var litt morsomt navn.

Nå har broren min og den vakre alven fra Island vært på besøk. De er så søte, og ungene blir så happy for å se de! Så fikk vi denne danske blusen til jenta. Nydelig i danske farger! De bor i København, og gjett om jeg kribler etter å dra ned dit å besøke de. Trille rundt i små interiør butikker, se på dansk design, sitte på cafe sommersko og cafe europa og bare se på folk, og dra på Louisiana museet.

Det må bli til våren!

I dag har vi aket, måket og vært ute med sparken. Og så har jeg "pimpet" opp en Ikea hylle, slik at den ble skikkelig jentete.

Smokkene har vi pakket i en stor konvolutt, og jenta vår leverte de selv til dama på posten, som lovet oss å sende de til kaptein sabeltann.

Lille gutt har begynt å reise seg opp etter alt.

Nå har vi fyrt i peisen, ungene sover og vi skal se film. Jeg er så takknemlig for at vi alle er friske og at vi har det godt.

Store jenter gråter ikke

Han kommer og legger et pledd over bena mine. Koker te uten at jeg har bedt om noe. Han kjenner meg. Smører en brødskive med gulost og paprika, og setter en skål med druer ved siden av meg. Så spør han om jeg trenger noe mer, før han legger pcen ved siden av meg i sofaen akkurat slik jeg liker. Og så gråter jeg litt for jeg elsker han så høyt, og for at han er så snill, og for at jeg er verdens heldigste jente, for at jeg er så sliten, og ikke har sovet en hel natt pga amming hver tredje time hver natt i åtte månder og alle ammehormonene fortsatt er der, og for at jeg har vært så redd for utredningen som gikk så bra idag, og så finner jeg ut at jeg faktisk er veldig lykkelig.
Bare vent til i morgen du, sier han, da smiler du like mye igjen og er full av energi som du pleier. Så høyt jeg elsker deg!

En ting har jeg lært. Noen ganger må en bare stoppe litt opp. Kroppen sier fra. Noen ganger må en si til seg selv at dette er bra nok, og en må be om hjelp og en må få hvile. Nå går feberen ned, betennelsen er fysisk fjernet på sykehuset. Og for å feire kjøpte jeg Lars Winnerback sin cd og dvden Sex in the City. Noen ganger må en være sin egen beste venn.

Keep Calm and Carry On!

Midt i vakt periode nå. Med 18 -og i dag 14 timersvakter. Jeg er hjemme med minste mann som har 5 omgang med øreverk, og jenta er hjemme med feber for tredje gang etter jul. Det gjelder å puste med magen, holde hodet kaldt og hjertet varmt her hjemme:o) Stakkars små.

Mor og far kom heldigvis på ettermiddagen og hjalp meg til de var i seng. Etter våken netter, og fortsatt amming hver tredje time hele døgnet, blir en litt lurvete i kantene.

Fikk med meg jente klubb noen timer i går like vel da. Telte litt på knappene om jeg skulle dra, men mannen heiet meg ut døra. Takk og lov! Det er noe med hyggelige mennesker, som gjør at kroppen fylles med energi og nye impulser. Jeg har en flott venninne som er trebarnsmor, og hun har en sån herlig innstilling til livet og masse positiv energi. Man føler at krukken er fyldt opp etter noen timer med henne.

Jeg leste om et vakkert pensjonat i avisen i dag, der det ikke var tillatt med mobil, tv, pc osv. De lovet full rekreasjon. Ha, det hadde vi alle trengt! Nei, nå skal jeg fortsette med boken min: "Balanse kunst" av Rhoninton Mistry. Min venninne sa i går: "Åh den er helt fantastisk. Bare vent til du har kommet gjennom de trehundre første sidene. Hehe!

-“Friends are God’s way of taking care of us”-

Bursdag!

Fikk Kamille i posten, og tenkte å prøve meg på å bake noen slike. Det skal bli gøy!

Neste uke fyller hun tre. Så herlig alder, så søt og nysgjerrig og full av glede og energi. Hun sier ting som :"Pappa jeg hadde savnet deg så masse jeg!" og "Mamma jeg er så glad i deg". Man smelter jo helt. For tre år siden ante jeg ikke hvem denne personen var. Jeg lengtet sån til å treffe henne og gledet meg slik til å bli mor, det var mange følelser og tanker. Og nå er hun her, og har vært sammen oss i tre år allerede. Hun vil fortsatt kose og susse oss når vi leverer henne i barnehagen. Hun løper mot oss og roper av glede når vi henter i barnehagen. Det er bare det beste!

"Nå står vi her og gynger i knærne"sier han. Jeg snakker med broren min i Køben. De skal ut å stå på ski. For ikke å bli så fort slitne har de fått et tips om å stå å gynge i knærne, ja når de skjærer brød og smører på brødskiva for eksempel. Hehehe! Ingen får meg til å le så godt som den lille lange broren min. Jeg bare ser han for meg står der og gynger i alt han gjør.

Ha en glad dag!