Lykkeligsliten

Jeg vet det, det går så fort og det er så intenst med to så små barn. Alle øyeblikkene som jeg bare vil sette på pauseknappen, for å puste litt, og for å få oppleve igjen. Som når den lillestore jenta synger av full hals i barnehagen en sang de har øvet på i to uker. Og hun har gledet seg til å fremføre. Når man får klippe av litt karse å ha på brødskiva under frokosten, og vi bare sitter og smiler til hverandre fordi vi koser oss sån. Han, når han ruller seg rundt om morgenen i senga og leter etter et skinn eller en skulder å kose med. Men mest av alt smilene. De fine smilene!
Jeg har drømt om å bli mor så lenge jeg kan huske, og nå lever jeg drømmen min.
Noen drar på jordomseiling, men for meg er det å få barn den største reisen. Javist er det slitsomt. Men man er lykkeligsliten.

Vår!

Det kvitter i magen min. Vi skal til København i første del av påsken! Vi kjører nedover og bor i leiligheten til bror. Perfekt!

Synes denne sangen passer i dag: Klikk her!

Bra jobba!

"Bra jobba", sier han og stryker meg på ryggen. Jeg har akkurat tatt ut av oppvaskmaskinen. Jeg kjenner jeg blir glad og litt stolt. Hehe! Så har jeg bare gjort hverdagsoppgaver. Han sier det ofte; "Bra jobba da!". Det føles så godt å bli sett, og få en liten feedback. Hele familien hans sier det. Og jeg synes det er en god ting. Jeg sier det selv også ofte nå. Forholdet mellom ros og ris må være 5:1, sier pedagogene.

"Gleden er som et lys. Tenner du den for andre, faller skinnet tilbake på deg selv."

The Tea Party...

(For a little girl having a little tea party all by herself.)
I had a little tea party
One afternoon at three
T'was very small
Just I, myself, and me.
Myself ate up the sandwiches
While I drank up the tea
T'was also I who ate the pie
And passed the cake to me.

Kunne ikke la være.

Nå spiser du brødskiva og ikke bare pålegget! Hun ser på meg, river av gulosten på begge skivene og stapper alt sammen inn i munn. Kinnene buler med gulost, og hun titter på meg som ingenting har skjedd.

Vi skal på hytta ved sjøen i Påsken.

Pilates er min nye favoritt innen trening. Lørdag tok jeg en time 8.45. Hehe! Sant altså. Trening gir jo overskudd. Jeg må likevell innrømme at jeg tenkte, jeg gir 1000 kroner for en times søvn nå, da startskuddet her i huset går klokken seks hver morgen. Men; med riktig drivstoff kommer man langt. Trening er ferskvare, så det gjelder å tanke i tide:o)

Vi fikk besøk av bestemor og bestemor. Litt vedmodig at besøket for denne gang er over. Det er helt spesielt hvor god kontakt de får med barna.

Jeg, mamma og ungene var på lekeplassen, og hun hjalp lørdag. Takk! Man vet ikke hva det er å være trøtt før en får to små barn:o)

Søndag var vi på lekeplassen med naboene, og alle de seks barna var med. Jeg er så glad for å ha fått så fine naboer!

Til stede...

Her og nå. Vil være litt mer her og nå. Når jeg var liten hoppet jeg strikk når snøen smeltet. Jeg fikk gå i småsko. Jeg husker fortsatt følelsen av de lette skoene, og hvordan grusen som ikke enda hadde blitt kostet opp på veiene stakk opp gjennom sålene. Lukten av den våte asfalten og solen som varmet svakt i fjeset. Følelsen av hvor lette vi følte oss uten vinterklær, og hvordan vi bare ville løpe og leke boksen går og ikke kunne fortstå at vi måtte inn å legge oss, det var jo blitt så lyst på kveldene og langt fra natt tenkte vi. Når man er barn er man mer tilstede, man bruker alle sansene og tenker ikke så mye på alle andre ting som har, burde og kan skje. Kanskje jeg blir flinkere om jeg trener.

-Klag aldri under stjernehimmelen på frahver av lyspunkt i ditt liv-

En vanlig dag...

Dagen starter klokken halv seks, da står lillegutt og hoier i sengen. Jenta gir bort koser bøtter og spann, og susser panne øyne skinn og ører på oss alle. Lille gutt ammes, og så gulper han oppi håret mitt. Vi står opp og jeg hopper i dusjen, og tar med lille gutt i stokkestolen på badet, slik at han ikke står og faller. Mannen min lager mat til alle og matpakker, før han må skynde seg på jobb. Det lokkes, lures og lirkes på med alle klær. Og hun spiser brødskive og drikker rosamelk(biola), han får brødskive med leverpostei. Vi tar dobbeltvogna og ploger gjennom all is og snø til barnehgen, med masse stopp på veien, da mye skal studeres. Hjemme igjen, han sover jeg rydder og fikser til lunsj for barselgruppa. Full rulle i heimen, med tre små søtinger. Ut å trille etter lunsj, og så ringer de fra barnehagen, hun er syk. Jeg løper og henter. Hun ser dvd "vi på saltkråkan" og "Pippi". Er nok mest trøtt, ikke feber. Middag fikses, og mannen kommer hjem. Han begynner å krabbe!Jeji! Hun er flink å gå på do, og får en gave som vi lovet. Rosa badekåpe, perfekt på late sommerdager, og etter kveldsbad. Mor løper på trening med damene i gata. Kommer hjem, mannen drar å ser fotball med en kompis(vi har bare to kanaler). Og alle var enige om a det hadde vært en fin dag.

Resonering

"Oj, se på han mannen hadde lite hår mamma".
"Mennesker har hår".
"Han er ikke menneske, mamma".

Hvis p så q, dette lærte vi på ex.phil :o) Hehehe!

Over et år..

Nå har vi bodd her over ett år. Jeg vet hvor jeg kan finne gåsunger, kastanjer, de fineste konglene og mosen. Jeg vet hvor vakkert det er her når det blomstrer om våren, og hvordan hele skogen får tepper med hvitveis. Jeg vet hvor gøy det er å bruke sparken om vinteren i gata, og hvor fint det er for de små å sykle med trehjulsykkel til barnehagen og spille fotball utenfor huset. Jeg vet at Klematisen er vakre og lilla, og ikke visne kvister. At plommene er "steike gode", og at ripsen er god med vaniljesaus og i smoothies. Jeg vet at kjøttmeisen ikke kommer før det er mye snø, og hverdagsmiddagen smaker millioner ganger bedre ute på tavernaverandaen vår. Og at glassverandaen er den fineste eventyrkrok med pledd og puter, spesielt når det regner Det bor barn i nesten alle husene her og naboene er så fine.

I mars er det vinterfestival her for barn og voksne. Jeg husker fortsatt hvorfor jeg ville flytte hit; fordi jeg hadde hørt at de har langbord i gata på 17.mai. Jeg blir lykkelig over sånt jeg.

Takk mektige feer, eller hvem jeg nå skal takke! :o)

80 is back!

Det var som å bli sugd tilbake til åttiallet når de var her. To nieser på 11 og 12 år. De ville på shopping og gå i byen, mannen min tok de med på teater og de lekte med ungene. Vi satt i joggedresser og spiste "jawbreakers" og leste Topp. De skulle henge opp plakatene på veggen når de kom hjem. De kjøpte hårspray og spenner, og jeg kjøpte meg en hettegenser meg rosa skrift. Akkurat som på åttitallet:o) I butikkene var jo åttitallet tilbake igjen!

Det var herlig å være med de en helg. "Tante, du e liksom ikkje som dei andre voksne du. De e meir som ein tenåring". Hehe! Jeg bare lo da, for jeg har jo nettopp funnet ut at jeg har hoppet rett inn i "gamlis" tilværelsen ved å forelske meg i et gammelt servise hos mamma bl.a. Det var noe jeg trodde var helt utenkelig for noen år siden. At jeg skulle bli opptatt av servise. Jeg tok meg selv i å nyyyte å drikke kaffen av det tynne porselenet, men det gjorde jentene i jenteklubben min også, så puh, jeg er ikke alene. Hehehe!

Jeg har lagt ut søk på Finn nå. Vi trenger kommoder, og på finn får man de til halvpris og slipper å skru i flere timer. Pluss at det er miljøvennelig med gjenbruk.