Bare på liksom...

Noen ganger føles det slik. At alt bare er på liksom. At jeg bare leker mamma og kone. At jeg har to barn og bor i et hus, at jeg lager middag, henter i barnehagen, skifte bleier og må huske å levere selvangivelsen. Hehe, men det er jo gøy da. Selv om jeg trodde det skulle bli kjedelig å bli voksen. Men det er jo slik, at når en er barn, er det det beste. Når en er ungdom er det så sinnsykt kult. Når en er student er det den beste tilverelsen ever. Det er jo fint at vi er skapt slik. At hvert stadie en er i livet er det beste.