Han ble så glad at han ville bygge en liten hytte til den lille jenta som kom til verden. Han mente at jenta måtte jo ha et sted å være med bestevenninna si, når hun kom på besøk.
Han hadde denne drømmen om en liten hytte, og ingenting kommer av seg selv. Det viste den sterke arbeidsomme mannen, for han hadde revet en hytte, og satt opp en stor flott hytte for mange år siden. Han viste at her må det mange arbeidstimer til, og han brettet opp armene.
Han søkte og fikk lov til å bygge en liten hytte, og satt opp grunnpilarer, kjøpte materiale, bar og bar. Og bygde og spikret. Armene ble vonde og skulderen gikk ut av ledd flere ganger, og doktor og datter dro på plass den vonde armen igjen og igjen. Den snille, sterke arbeidsomme mannen hadde en høy smerteterskel. Man mente helt bestemt at dette var værre en å føde der han lå. Det trodde ikke datteren noe på, men doktoren sa at smerten kunne sammenliknes, men fødselen varte lenger.
Ledninger og downligths ble også montert av den snille, arbeidsomme mannen, som var så glad for å bli morfar. For hytte skulle jenta få, og det fikk hun. Han malte og støpte trapp. Og datteren til den snille, arbeidsomme mannen fikk legge siste hånd på verket. Og slik ble det. Datteren følgte med på finn og handlet litt. Hun hang opp en krok til sommerkjoler, og en krok til badekåper. For det synes hun alle små jenter burde ha. Hun hang en lapp over kjøleskapet der hun skrev det hun følte der og da:" Lykke er; sjø, salt og kald Chablis." Og rett på veggen krev hun :"Sett ned farta. Ingeting er mer verdifult enn øyeblikket". Sa fikset hun litt til, og så seg fornøyd.
De andre ble inspirert over at morfaren satt drømmene sine ut i praksis. Og de lærte at ingenting kommer av seg selv, alt krever mange timers jobb. Og den største gleden ikke allitd er målet, men veien til målet. Og gleden over å holde på, skape noe og se noe bli til.
Noen mennseker er velsignet med en energi og en arbeidsglede. Det er ingen tvil om at morfaren og mormoren hadde denne velsignelsen!
Dette var historien om hvordan "Ulla Madulla" ble til.
3 kommentarer:
Dette var rett og slett FANTASTISK lesning! Både historien i seg selv, hvordan du har skrevet det og ikke minst; at en morfar blir så glad for å bli morfar, at han vil bygge en hytte. Blir rørt jeg...
Ojda. Tusen takk!
Enig med Astrid! Det var en så skjør og fin tone i dette innlegget! Fikk en klump i halsen jeg. Jeg fikk også en gang en hytte av min morfar, det var et magisk sted for en liten jente....
Legg inn en kommentar