Noen ganger i livet møter en mennesker en bare åpner seg helt for. Som en tør å vise de ikke fult så positive sidene av seg selv. Det er ikke ofte en møter slike mennesker. Og hva som gjør at slike mennesker blir så gode å snakke med, og har empati, tror jeg har mye med livserfaring å gjøre. Og det å ha evnen til å gi av seg selv. Det er slike mennesker en ikke vil leve uten.
De som selv har opplevd endel, får kanskje mer empati.
Lykken er å ha en god nabo! En som en bare vil løpe til når det har skjedd noe nytt, når en har vært på ferie og har masse å fortelle, eller som kan være en sparringspartner når utfordringene i hverdagen blir mange. Eller bare sitte sammen, å filosofere over livet,og hvor heldige vi egentilg er.
I morgen er det fredag igjen! Da skal jeg kjøpe meg en Ripasso rødvin og legge en pose smash i kjøleskapet, for de er best iskalde! Jeg skjønner ikke hvor uka blir av jeg, det er bare mandag og vips så er det fredag igjen, og dagene mellom går liksom i ett.
Denne helgen skal jeg nyte, første helgen på tre uker jeg ikke er alene med ungene.
Weee, I love weekends!
2 kommentarer:
For et utrolig koselig innlegg! Ja, gode naboer skal en jammen ikke kjimse av - må si jeg håper jeg får meg en slik fortrolig en i et hus i nærheten her også. Selv om jeg ikke klager naturligvis, så mye familie som jeg har rundt meg :)
PS: Helt enig ang Smash!
PS 2: Er det mulig å få oppskriften til de tøflene tror du? ;)
Klart du kan få oppskriften, men jeg må nesten vise deg, for jeg har aldri lest eller skrevet en strikke oppskrift i hele mitt liv.Hehehe!
Legg inn en kommentar