Hun spør meg hva himmelen er laget av og hvor lang den er, hvordan man kommer til månen. Hvordan kan månen lyse og hva som er inni ledningene som lager lys. Vi er på vei til barnehagen og vitebegjærligheten øker. Den gode varme hånda ligger dypt i min. Hun vil helst gå slik, og jeg smiler inni meg og tar vare på stunden. Prøver å ikke haste. Vanskelig å holde tankene unna møtet en skal i på jobben, som starten om en halv time. Hun tenker og spør, og hun krever svar. Jeg forklarer og prøver å bevare hennes nysgjerrighet. Blir med inn i tankene og hennes verden. Hun prøver å distrahere meg om jeg haster forklaringene. Hun er stolt over å ha med en melon, som veier veldig mye mer enn et eple. Jeg får en klem som skal vare helt til jeg kommer og henter henne.
Selv om hele følelsesspekteret er representert på kvarteret vi skal ut døra. Sinne, fortvilelse, stahet etterfulgt av kreative utsagn og smil. Tenker: Så godt det er å være i denne verden.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Ååå, fine du!!! Og fine jenta di. Blir varm og god i hjerterota av å lese og kjenner meg så godt igjen! God helg til deg og dine - og du forresten; Har jeg nevnt at vi skal ha juleverksted hos oss på søndag? Det hadde vært utrooolig koselig om du hadde med tatt med dine kjære og tatt dere en tur! Åpent hus! Kan også kombineres med en tur på en fint julemarked som skal være rett borti gata her: www.detlillestore.no
Legg inn en kommentar