Toscana

I morgen bærer det avsted 3 uker til Toscana. Det er lenge siden jeg har gledet meg så mye til noe. Vi har spart til denne ferien, og da føles det ekstra herlig. Huset har vi nesten malt ferdig, med god hjelp fra svigers som har passet barn.
Noen ganger må vi ta sjanser, noen ganger må en ut i verden for å få et nytt perspektiv.
Vi maler alle våre egne bilder.Vi velger alle selv hvordan bildet blir malt, noen ganger har vi færre farger og livet er litt grått.
Nå vi jeg ut å male et flott bilde med alle regnbuensfarger!

Mai

Vakre Operabygget

Anthony And The Johnsons skal ha konsert på Operataket i august. Jeg tror det kan bli helt magisk. Hør: Klikk her

Det var en gang en mann som skulle bli morfar.

Han ble så glad at han ville bygge en liten hytte til den lille jenta som kom til verden. Han mente at jenta måtte jo ha et sted å være med bestevenninna si, når hun kom på besøk.

Han hadde denne drømmen om en liten hytte, og ingenting kommer av seg selv. Det viste den sterke arbeidsomme mannen, for han hadde revet en hytte, og satt opp en stor flott hytte for mange år siden. Han viste at her må det mange arbeidstimer til, og han brettet opp armene.

Han søkte og fikk lov til å bygge en liten hytte, og satt opp grunnpilarer, kjøpte materiale, bar og bar. Og bygde og spikret. Armene ble vonde og skulderen gikk ut av ledd flere ganger, og doktor og datter dro på plass den vonde armen igjen og igjen. Den snille, sterke arbeidsomme mannen hadde en høy smerteterskel. Man mente helt bestemt at dette var værre en å føde der han lå. Det trodde ikke datteren noe på, men doktoren sa at smerten kunne sammenliknes, men fødselen varte lenger.

Ledninger og downligths ble også montert av den snille, arbeidsomme mannen, som var så glad for å bli morfar. For hytte skulle jenta få, og det fikk hun. Han malte og støpte trapp. Og datteren til den snille, arbeidsomme mannen fikk legge siste hånd på verket. Og slik ble det. Datteren følgte med på finn og handlet litt. Hun hang opp en krok til sommerkjoler, og en krok til badekåper. For det synes hun alle små jenter burde ha. Hun hang en lapp over kjøleskapet der hun skrev det hun følte der og da:" Lykke er; sjø, salt og kald Chablis." Og rett på veggen krev hun :"Sett ned farta. Ingeting er mer verdifult enn øyeblikket". Sa fikset hun litt til, og så seg fornøyd.

De andre ble inspirert over at morfaren satt drømmene sine ut i praksis. Og de lærte at ingenting kommer av seg selv, alt krever mange timers jobb. Og den største gleden ikke allitd er målet, men veien til målet. Og gleden over å holde på, skape noe og se noe bli til.

Noen mennseker er velsignet med en energi og en arbeidsglede. Det er ingen tvil om at morfaren og mormoren hadde denne velsignelsen!

Dette var historien om hvordan "Ulla Madulla" ble til.

I vaktperiode

Vi er i vaktperiode igjen. Og mannen jobber mye. Påsken og hele første maihelgen har jeg vært "alenemor" med to små. Hektisk, og jeg må innrømme at jeg er gangske kjørt når kvelden kommer.

På vei hjem fra onkel i Køben...

Vi måtte ha et stopp i Gøteborg for kropp og sjel (les:mat og ro). Med to barn i baksetet som var rimelig lei av å sitte i bil, og en mor med lettere nervøse tendenser. Hehe!
I sverige kan de virkelig service! Vi kom inn til en dame, dvs cafe, men som føltes som å komme inn i stua hennes. Hun vartet opp med mat og stemning. Hun brukte til og med fornavnet til datteren vår når hun serverte. Da sa datteren vår; "Vet du hva. Når vi dro fra Onkel, ble han lei seg. Og vet du hvorfor det? Fordi han er glad i meg. Da sa jeg til onkel at vi sees snart igjen. Og da ble han glad igjen." Dette hadde hun tenkt på i bilen.
I dag måtte vi forklare hvorfor voksne av og til kan bli så glade at det kommer tårer. For det ble vi i dag, når hun sa noe fint til pappaen sin!
Men det bare lo hun av. Det går vel ikke an vel pappa!

Første dag med grillmat og kos på terassen

Utsikt fra verandaen før påske:

Slik var det i går. Første grilling og utekos. Når ungene sov tok vi et glass rødt, og jeg forsvant inn i boken "En plass i solen" av Liza Marklund. I dag blir det sykkeltur med barneseter og "ny" sykkel satt i stand. Alt kjøpt på loppis.

Jeg tror ikke man kan være lykkelig før en setter pris på, og er takknemlig for det en har. Og jo mer en tenker etter, jo mer har en å være takknemlig for. God spiral som anbefales!