Her og nå. Vil være litt mer her og nå. Når jeg var liten hoppet jeg strikk når snøen smeltet. Jeg fikk gå i småsko. Jeg husker fortsatt følelsen av de lette skoene, og hvordan grusen som ikke enda hadde blitt kostet opp på veiene stakk opp gjennom sålene. Lukten av den våte asfalten og solen som varmet svakt i fjeset. Følelsen av hvor lette vi følte oss uten vinterklær, og hvordan vi bare ville løpe og leke boksen går og ikke kunne fortstå at vi måtte inn å legge oss, det var jo blitt så lyst på kveldene og langt fra natt tenkte vi. Når man er barn er man mer tilstede, man bruker alle sansene og tenker ikke så mye på alle andre ting som har, burde og kan skje. Kanskje jeg blir flinkere om jeg trener.
-Klag aldri under stjernehimmelen på frahver av lyspunkt i ditt liv-
2 kommentarer:
Det var veldig nydelig skrevet! Jeg kunne kjenne lukten av våt asfalt og lyden av småsten under lette vårsko :o)
Koser meg veldig med å lese dine små betraktninger!
Hjertelig! You make me happy!
Legg inn en kommentar