Lykkeligsliten

Jeg vet det, det går så fort og det er så intenst med to så små barn. Alle øyeblikkene som jeg bare vil sette på pauseknappen, for å puste litt, og for å få oppleve igjen. Som når den lillestore jenta synger av full hals i barnehagen en sang de har øvet på i to uker. Og hun har gledet seg til å fremføre. Når man får klippe av litt karse å ha på brødskiva under frokosten, og vi bare sitter og smiler til hverandre fordi vi koser oss sån. Han, når han ruller seg rundt om morgenen i senga og leter etter et skinn eller en skulder å kose med. Men mest av alt smilene. De fine smilene!
Jeg har drømt om å bli mor så lenge jeg kan huske, og nå lever jeg drømmen min.
Noen drar på jordomseiling, men for meg er det å få barn den største reisen. Javist er det slitsomt. Men man er lykkeligsliten.