I den lille landsbyen, med den store borgen, var det en liten vakker kirke. I den kirken ble hun helt stille, hun tittet opp på bildene, glasskunsten og skulpturene. Det var svalt og vi tente ett lys. Ett lys for min bestevenninnes jente, som kom til verden dagen før vi dro. Utenfor stabbet han rundt, akkurat lært seg å gå på de små føttene.

Den ettermiddagen gjemmer jeg inni meg som et smil til vinteren.