Vennskap

Noen ganger i livet møter en mennesker en bare åpner seg helt for. Som en tør å vise de ikke fult så positive sidene av seg selv. Det er ikke ofte en møter slike mennesker. Og hva som gjør at slike mennesker blir så gode å snakke med, og har empati, tror jeg har mye med livserfaring å gjøre. Og det å ha evnen til å gi av seg selv. Det er slike mennesker en ikke vil leve uten.

De som selv har opplevd endel, får kanskje mer empati.

Lykken er å ha en god nabo! En som en bare vil løpe til når det har skjedd noe nytt, når en har vært på ferie og har masse å fortelle, eller som kan være en sparringspartner når utfordringene i hverdagen blir mange. Eller bare sitte sammen, å filosofere over livet,og hvor heldige vi egentilg er.

I morgen er det fredag igjen! Da skal jeg kjøpe meg en Ripasso rødvin og legge en pose smash i kjøleskapet, for de er best iskalde! Jeg skjønner ikke hvor uka blir av jeg, det er bare mandag og vips så er det fredag igjen, og dagene mellom går liksom i ett.

Denne helgen skal jeg nyte, første helgen på tre uker jeg ikke er alene med ungene.

Weee, I love weekends!

På kalde høstkvelder.

Oj, for en tid som har vært. Hektiske dager, mye jobb og innkjøring i barnehagen. Mitt oppi det hele må en stoppe opp og erkjenne at en har det bra. Et klokt menneske sa; "Enjoy the little thing in life.. for one day you`ll look back and realize they were the big things". Og er det ikke litt slik da, en må lære seg å danse i regnet. Ja, selv om det er som mest hektisk burde en danse en dans hver dag synes jeg.

Vi har vært i bryllup, til min venninne. Forige helg var vi på Alby med et vennepar. Der er det rullestenstrand og bølgen slår, ikke mange slike strende her på østlandet. I dag har vi spist fårikål hos en vennepar som vi ble kjent med da vi bodde i byen med de store fjellene og havet. Når dagene blir veldig hektiske, kryper jeg inntil mannen min og sier; skal vi ikke flytte opp igjen da og leve et rolig liv, bo ved havet og starte jordbruk :o) Tenk som byjente, sa jeg på fleip, jeg kunne aldri bodd i en by de ikke har H&M engang . Hehe!.Men nå ser jeg helt klart sjarmen i det.

I går var vi i bursdag, jeg og lillejenta. Får en helt annen kontakt når en er sammen ett barn av gangen av og til, selv om vi liker best å være hele teamet samlet.

Jeg får så mye energi av å møte venninnene mine. Alle disse flotte damene jeg kjenner, som deler av livserfaring og kommer med tips. Vi kvinner har så mye å gi og lære hverandre. Synes vi er flinke til å backe hverandre og heie hverandre frem. Takk for fine ord A! Jeg tror jeg tar utfordringen).

Hjertet baner fort om dagen, og det banker fort for de små og de store som skal nytes, og for alle de fine stundene som er og kommer.

Denne veien skal vi gå sammen

Jeg skal være fadder til en til! Jeg er så glad og stolt jeg. Gleder meg til å følge deg opp gjennom livet.

Disse ordene sa jeg i dåpen til vår lille gutt. Og nå til deg lille venn:

Barnets ønsker:

Klem meg ofte så jeg blir glad og trygg.

La meg føle meg elsket, selv om jeg har vært stygg.

Vær konsekvent du som er den voksne,

tross mine prøvelser og test, for selv om jeg klager så er du absolutt best.

Vis meg med handling hva respekt er for noen ting.

Lær meg å se det vakre i verden omkring.

Fortell meg at jeg duger akkurat som jeg er,

og la meg høre ofte at jeg er veldig kjær.

La ditt hjem være et sted der toleranse og kjærlighet bor.

Og husk at en kan leke, selv om man har blitt stor.

Ut av bomull

Da er begge i jobb igjen. Hun har startet i storbarnsavdeling, og han som nest yngst av alle barna har hatt sin første uke allerede. Det er et stort trykk på alle. Byen føles kaotisk og full av masse mennesker som presser seg frem over alt. Sommeren er over, og hverdagen innhenter oss. Vi kommer inn i rutinene etterhvert.

Jeg liker høsten, med klare dager. Trekke inn igjen, fyre i peisen, ta fatt på nye bøker, strikke på mitt nye prosjekt. Jeg skal gå turer. Nå skal jeg kanskje kjøpe det kameraet jeg så lenge har ønsket meg, å fortsette den hobbyen. Ta fram gitaren min, og avtale med min venninne faste øvinger. Jeg vil bestille en tur som vi kan glede oss til. Det blir fint. Men morspermisjon er noe unikt, som en tilstand i bomull. Jeg er så glad for å ha fått oppleve det!

I den lille landsbyen, med den store borgen, var det en liten vakker kirke. I den kirken ble hun helt stille, hun tittet opp på bildene, glasskunsten og skulpturene. Det var svalt og vi tente ett lys. Ett lys for min bestevenninnes jente, som kom til verden dagen før vi dro. Utenfor stabbet han rundt, akkurat lært seg å gå på de små føttene.

Den ettermiddagen gjemmer jeg inni meg som et smil til vinteren.

Toscana